We are now viewing a plain text file inside of a HTML-document. Just for making things easy for you as a reader. Back to previous page.
Black metal - En innføring i kulturelle aspekter. Søndag 17 April 2005 Sist revidert: Søndag 1 September 2005 Mange opplever black metal som en støy av en annen verden, som med det samme skremmende lett kan lokke ungdommer inn i den dype og mørke avgrunn. Mange vil også undergrave at den type musikk kan ha noe særlig verdi med tanke på kulturformidling. Slik trangsynthet er verken uvanlig eller ukjent. Her skal jeg greie litt ut om hvordan jeg tenker at sjangeren bedriver en viktig form for kulturformidling. Jeg vil presentere noen band: Darkthrone, Emperor, Ulver og Windir. Jeg kunne tatt for meg flere enn nevnte band, men jeg ser meg nødt til å begrense dette noe. Darkthrone har det blitt skrevet og sagt mye om, og ikke uten grunn. Bandet har eksitert siden 80-tallet en gang og er fortsatt i full mundur. Fenriz og Nocturno Culto er i så måte kjente navn. Darkthrones album "A Blaze in the Northern Sky" (1991) ble en milepæl innen black metal, og mange "etterkommere" tilegnet seg noen av de samme stiltrekkene. Darkthrone's lydbilde er kort og godt kaldt, mørkt og grusomt. Darkthrone har gitt ut et hav av album, selv har jeg mest sansen for "Under a Funeral Moon" (1993), "A Blaze in the Northern Sky" og "Transilvaian Hunger" (1994). Andre album jeg verdsetter høyt er "Panzerfaust" (1994) og "Hate Them" (2003), men her blir det også viktig å poengtere at jeg har sansen for alle albumene av Darkthrone - de er alle gode på hver sin måte, men noen bedre enn andre, selvsagt. Tekstmessig fokuserer de utvilsomt på det mørke og okkulte, samtidig som de i mange tilfeller bruker beskrivelser av den norske - kalde og mørke - naturen. Til tross for at vi har rundet 2005 tviholder Darkthrone på lydbildet sitt, som utvilsomt er nekrotisk, og det er vel noe av det som gjør at Darkthrone nyter stor respekt og anerkjennelse. For øvrig bruker Darkthrone norsk i noen av tekstene (f.eks. "Inn I De Dype Skogers Favn"), selv om det meste er på engelsk. Emperor ble dannet i 1991, og holdt det gående til 2001. Emperor, med vokalist Ihsahn i spissen, skillet seg nok noe ut fra andre band i den tidlige black metalscenen. Det er liten tvil om at Emperor er sinte, men de har likevel lagt stor vekt på at det lyriske skal være konstruktivt, og språkdrakten er da også nærmest majestetisk. Første linje, på første låt, fra første album, nemlig "In the Nightside Eclipse" (1994), lyder slik: "As the Darkness creeps over the Northern mountains of Norway and the silence reach the woods (...)". Tekstene skildrer mye av den kalde og mørke norske naturen på vinterstid, og sammen med musikken ellers - utgjør dette at Emperor er mitt absolutte favorittband innen sjangeren. Lydmessig er det skrikevokal, raske trommer, raske og tunge gitarer og litt nedtonet melodiøst preg innimellom. Emperor er så absolutt et band som har gjort mye flid ut av det at musikken skal være konstruktiv - både med tanke på lyd og lyrikk. "Anthems to the Welkin at Dusk" (1997) og "IX Equilibrium" (1999) er to andre helt essensielle album av Emperor. Ulver synes jeg at er et særdeles spennende band. De har riktignok ikke gitt ut så mange black metalalbum, men de to de har gitt ut er bemerkelsesverdige og vel så det, og vokalist "Garm" skal ha mye av æren for det. Jeg snakker om "Bergtatt" (1994) og "Nattens Madrigal" (1996). Førstnevnte, Bergtatt, er intet annet enn et eventyr spredt over fem låter, og undertittelen på albumet er da også "Et eventyr i fem kapitler". Tekstmessig er albumet mildt sagt stilig, og når det hele i tillegg er ispedt en gammelnorskaktig språkdrakt - utgjør det at jeg faller for dette konseptet. Ulver presenterer altså et eventyr på godt gammelnorsk, mens uttrykksformen musikk - og lydmessig er mer moderne, og havner under musikksjangeren black metal. Her kan det godt nevnes at et av sporene på "Bergtatt", nemlig "Ind i Fjeldkamrene", er et rent akustisk spor, totalt blottet for trommer og skrikevokal. Kort fortalt tar "Bergtatt" for seg en ung pike på tur hvorav problemer oppstår, og hun blir bergtatt. "Nattens Madrigal" er betraktelig mer nekrotisk i sin uttrykkssmåte med det skitne lydbildet, men også på dette albumet viser Ulver hva de kan. Det finnes ingen akustiske spor på "Nattens Madrigal", og det er noe av det som gjør at "Nattens Madrigal" skiller seg ut fra "Bergtatt". Avslutningsvis angående Ulver - kan jeg nevne at de i 1995, altså mellom "Bergtatt" og "Nattens Madrigal" ga ut et rent akustisk album ved tittel "Kveldssanger". I 1998 laget de "The Marriage of Heaven and Hell" bassert på tekst av William Blake (1), som også er meget akustisk med en del innslag av midttempo electronica. Absolutt noe å sjekke ut. De senere år har dog Ulver utviklet seg i en mer ren retning av eksperimentel electronica, og all stilskiftingen Ulver har gjort opp gjennom tidene er noe av det som særpreger Ulver; Hvert album har nærmest vært et nytt hamskifte. Windir har laget en rekke album som har fått sin anerkjennelse. Jeg har dessverre enda ikke hørt alle albumene deres (det er kun "1184" jeg ikke har hørt i sin helhet), og er jeg er foreløpig eier av ihvertfall fire album (inkl. samlingen "Valfar, Ein Windir) av Windir. Flere vil definitivt følge med tid og stunder. Litt kan jeg dog fortelle om Windir. Windir og Ulver har noe til felles; nemlig formidling av det urnorske, det norrøne, gamle og mørke myter og folkeeventyr. Bandet kom for øvrig fra Sogndal, og vokalist "Valfar" fungerte som frontfigur for bandet inntil sin død (i en ulykke). Noe av det som særpreget Windir var at de bruke Sogndaldialekten i musikken (selv om de riktignok gikk over til en mer engelsk språkdrakt etterhvert). Noe annet viktig var at Valfar, som det multitalentet han var, tok meg seg sin sans for andre instrumenter - inn i black metalmusikken. Dette gjaldt da især trekkspill. Ja, du leste riktig. Heldigvis er bruken av dette instrumentet noe nedtonet i lydbildet, slik at det verken blir komisk eller kan karakteriseres som lystig dansebandmusikk. Og bra er det. Etter Valfar's død dannet resten av bandet "Vreid" som har rukket å gitt ut et album som jeg har inntrykk av at har blitt godt mottatt. Jeg ser frem til å høre mer av Vreid i tiden fremover, for deres "Kraft" (2004) gav mersmak. NRK har utvilsomt spredt mye frykt og ondskap gjennom 90-tallet, med tanke på hvordan de presenterte black metal (ref: dokumentaren "Det Svarte Alvor" som ble laget i 1994). Det er nok mange grunner til at så skjedde, og viktige momenter i så måte er nok at dette var noe nytt, dessuten virket miljøet omkring musikken lukket og bestod av subkultur, det ble presentert tekster som kunne virke mørke, uttrykksmåten virket brutal og skadeliggjørende, og ikke minst ble symbolbruken knyttet opp mot djeveldyrking. Det står svært i kontrast til hvordan den samme statskanalen presenterer black metal i dag. NRK har nemlig hevet fanen for å presentere et annet, og - vil jeg påstå, mer korrekt bilde av hva det handler om. Det ble presisert at det (negative) bildet mange hadde av black metal nok ikke var helt korrekt, for tingenes tilstand var langt mer nyansert. Dessuten ble det påpekt i samme slengen at norsk black metal er en av våre største kulturelle eksportartikler (2). NRK har også et fint lite innslag på natten til onsdager, hvor det på NRK2 blir sendt et program hvor musikken som spilles utelukkende består av metal, og det innebærer også betydelige deler norsk black metal (3). Dette innebærer, som du kanskje gjettet, mange av artistene som ble svært så skummelt fremstilt av den samme kanalen, for bare noen år tilbake. Som en kuriositet, vil jeg avslutningsvis for dette innlegget nevne noe jeg finner svært så interessant. Ved universitetet i Roma har samtlige av norskstudentene valgt å studere norsk grunnet sin interesse for norsk black metal. VG skrev en artikkel om det (4), og et program om saken ble sendt på "typisk norsk" i vår på NRK. I dag blir ikke black metalmusikerene presentert som satanister lenger, men som kulturformidlere. Som TV-lisensbetaler, black metal nyter og en med middels interesse for kulturen vår, har jeg svært sansen for dette. Jeg kan ikke la være av å glede meg over at NRK, med flere, omsider har sett lyset. Eller skal vi si - mørket? --- 1) Teksten av William Blake er tilgjengelig på dette nettstedet: http://www.gailgastfield.com/mhh/mhh.html 2) ref: En episode av "Lydverket". 3) ref: Svisj-metall. 4) http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=272982 --- Copyright (C) 2005 Stian Skjæveland Bokstavelig kopiering og distribuering av dette dokumentet i dets helhet er tillatt i ethvert medium forutsatt at denne notisen er tatt med.End of file /doc/var/blackmetal2.txt. (View/download the original file.)