We are now viewing a plain text file inside of a HTML-document. Just for making things easy for you as a reader. Back to previous page.
Konsert: Satyricon + support (Purified In Blood). Konserten fant sted Onsdag 15 November 2006, dette er skrevet Torsdag 16 November 2006. Min andre konsert på Folken (1) i Stavanger på få dager (Enslaved ble opplevd på Lørdag som var). Etter konserten med Enslaved var jeg ikke i tvil om at Folken hadde rimelig bra opplegg med lyd og det som ellers må være i forskriftsmessig stand for at konserter skal bli best mulig. Denne gang så jeg svært frem til å få opplevd Satyricon live, jeg har alle albumene deres, og har hørt på deres musikk i en årrekke. Opprinnelig skulle stoner-rock (det er ihvertfall det jeg tror det var) bandet Sahg ha varmet opp for Satyricon, men av ukjente årsaker gikk ikke dette for seg som det skulle, dermed ble det etterhvert kunngjort en erstatter for nevnte band, dette ble da altså Purified In Blood (2). Musikalsk sett ligger dette et sted mellom thrash metal og brutal hardcore (noen vil kanskje kalle det metalcore, men da er det isåfall en av de mer aggressive variantene av metalcore). Vokalen var nemlig aggressiv som fanden sjøl på en dårlig dag, så dette kan man like! Jeg hadde ikke hørt noen verdens ting av dette bandet tidligere, men bandnavnet har vel streifet meg fra tid til annen. Jeg fikk litt sansen for Purified In Blood (til tross for at jeg nok ikke kommer til å kjøpe album av dem), det var kanskje litt mer hardcore-aktig enn hva jeg er vant med, men likevel, dette var tungt, kjapt og brutalt som pokker, med lite kjedelige partier. En alle tiders oppvarming, dette her. Nok en gang tok det lang tid før hovedbandet kom på plass. Dette er vel muligens det jeg har å utsette på arrangementene jeg har vært på på Folken. Hvem sin feil dette er vet jeg ikke, men det er vel liten tvil om at band av denne størrelse kan forlange at alt skal stemme før de slår en eneste disharmonisk tone. Denne gang ble det trukket for på hele scenen i tillegg, slik at vi publikummere ikke hadde noen som helst oversikt over hvor lenge det kunne se ut til å være igjen av forberedelser før Satyricon var klar. Det kan dog ha hatt sin hensikt, i den forstand at når effekter og alt er på plass, og scenen blir fratrukket, så blir det gjerne slått mot publikum som et brak. Satyricon (3) var etterhvert klar. Satyr var hardt på vokalen fra første stund. Her snakker vi forholdsvis grim black metal vokal som seg hør og bør. Frost bak trommesettet var imponerende som alltid, og resten av livebandet med Kine på keyboard (som også spiller i Gehenna), gitarister (der en av dem er med i Keep of Kalessin) gjorde en formidabel innsats. Det ble spillet låter fra de fleste (om ikke alle) studioalbumene deres. Det ble tatt med en god del låter fra deres siste album "Now, Diabolical" (2006), dette inkluderte bl.a. tittellåten, "K.I.N.G.", "The Pentagram Burns" og "A New Enemy". Min mening er nok at disse låtene gjorde seg bedre live enn på album. På album synes jeg drivet noen ganger virker litt slapt (at lyden må skrus opp noe helt abnormt for å kunne høres dobbel basstromme hjelper heller ikke), men likevel tungt og tidvis grimt. Konserten gikk mot slutten, men jeg var klar over at det gjenstod to ekstranummer. Deres klassikkere "Du Som Hater Gud" og "Mother North", begge fra "Nemesis Divina"-albumet (1997), var enda ikke spilt, så det sa seg selv at konserten var langt fra over. Satyricon tråkket til med "Du Som Hater Gud" (såvidt jeg husker, altså) som er et monument av en låt. Låter som den viser at Satyricon kan være black metal så det holder, dersom de bare vil. Deretter fulgte det andre ekstranummeret med "Mother North", og her sang publikum med, noe man ikke akkurat opplever ofte på black metal konsert. En alle tiders avslutning på en fremragende konsert. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt Satyricon's siste album kan kalles black metal, eller om bandet egentlig har gitt opp og prøver ut en tilnærming til massene. Det er ingen tvil om at Satyricon har blitt mer stuerent, mindre provokativt og bredere akspetert enn tidligere (bla. akersgata har i stor grav omfavnet Satyricon). Satyr mener visstnok at det er folk som har endret seg og funnet ut at black metal er bra, ikke at black metal band (som Satyricon) har endret seg. Dette er jeg nok ikke helt enig i, jeg tror det henger sammen med at Satyricon og enkelte andre black metal band har roet ned tempoet litt og lagt til andre ellementer fra bl.a. groovy hard-rock og slikt, men samtidig også at folk dermed har fått øynene opp for litt mer ekstrem musikk, og det kan jo være positivt på den måten at da får man kanskje etterhvert satt seg ytterligere inn i hva black metal egentlig handler om. Et sted må man begynne. Og da kan man like gjerne begynne med Satyricon. For få med meg dette betalte jeg skarve 230NOK, noe jeg mener at var veldig rimelig for å få opplevd alt dette. 1) http://www.folken.no/ 2) http://www.satyricon.no/ 3) http://www11.nrk.no/urort/user/?id=5408 (Hjemmesiden til bandet er ikke operativ, men linken viser til et par låter som kan lastes ned av Purified In Blood.) --- Copyright (C) 2006 Stian Skjæveland Bokstavelig kopiering og redistribuering av dette dokumentet i dets helhet er tillatt i ethvert medium forutsatt at denne notisen er tatt med.End of file /doc/var/satyriconkonsert.txt. (View/download the original file.)