• Who
• Projects
• Interests
• Friends
• Computer stuff
• Fun stuff
• Serious stuff

Velkommen til diktkroken fra /dev/null

Note to non-Norwegian users: For various reasons (the main reason being the need to slack, but please contact me if you are interested in translating the documents on this page to other languages) most poems on this page will be in norwegian, so you might want to turn back.

Her har jeg lagt ut noen av diktene jeg har skrevet opp gjennom årene.

Innhold

Circulus Vitiosus | Ant (part 1, 2 and 3) | Besøk fra det ytre rom | Perspektiver | Tanker om regnvær og slikt | Euphoric Breakdown | Lysergic acid diethylamide

This is my skin
this is my sin

This is my fall
this is my ritual

This is my anger
this is my chamber

This is my lust
this is what i must.

This is my hate
this is my faith

(Part 1)

I'm one little ant
trying to live, but I can't

I work as hard as I can
still, not enough if I'm able to stand

The others tell me I'm always mad
belive me, I'm nothing but truly sad

Got to work harder, got to be be good
got to be nice, always in the mood

I feel I'm dying when the day is over
someone, give me any reason to be sober

Got all this terrible pain in my head
they say it's nothing - scares me to death

I'm in this bad circle of madness all day
feels like I'm totaly slipping away

I have to get out of this, I know
the problem is; I can't figure out how

I'm just one small, micro piece
of this great, giant masterpiece

Nothing here to do, nothing to give
no reason to fight, no reason to live.

(Part 2)

Hello there little ant, I'm your blood, your breath
your great greatest, your master and your death

Why don't you fight and work, why are you so lazy?
don't come to me, and tell me that you're crazy

I'm going to taste you
feel you
eat you
consume you

I'm going to hurt you, make you scream
make you cry, make you understand who's mean.

(Part 3)

He's finaly back
maybe after all, the night
wasn't entirely black
maybe he's ready to fight.

Jeg var forleden gang,
en tur innom planeten jorden,
fordi jeg lurte på hvordan den var.

Det første jeg så,
var vann, og deretter land,
fjell og rikt dyreliv.

Jeg likte det jeg så.

Jeg reiste videre over planeten jorden,
til land og hav så langt jeg kunne,
helt til et sted med mye fjell og daler.

Fjorder så lange visste jeg ikke at eksiterte -
utenfor mitt universt,
synet var kjempeflott og jeg gledet meg stort.

Jeg likte det jeg så.

Jeg tok turen helt ned til jordens herskere,
menneskeheten som de kaller seg selv,
for å hilse på hvordan de var.

Det var vanskelig å få kontakt med noen,
alle som en løp så langt de kunne,
straks de så meg.

Jeg visste ikke hva jeg så.

Jeg flyttet meg bort til et menneske,
det laget et grusom lyd,
uttrykket endret seg totalt.

Da jeg hadde vært på planeten en stund,
så jeg digre kjøretøyer som flyttet på seg,
med lange utvekster.

Jeg visste ikke hva jeg så.

Den lange utveksten så ut som et avløp,
ut av avløpet svevde kuler i høy hastighet,
i min retning.

Jeg ble såret svært dypt,
langt inni min sjel,
jeg følte meg alene på planeten.

Jeg likte ikke hva jeg så.

Jeg reiste hjem.

Perspektiver

Lysestakene på bordet
(varme)
med hjerter på
(røde)
skinner for så mangt
(håp)

Lysestake-stumper på bordet
(kulde)
med hjerter på
(sorte)
er utbrent for så mangt
(fortapelse)

Fyrstikker på bordet
(mulighet)
kan, med en håndbevelgese
(vilje)
kan tenne på så mangt
(lys)

Alt dette kan jeg
gjøre, selv om jeg
noen ganger tror
at jeg mangler
både fyrstikker
og hender.

Tanker om regnvær og slikt

Dette diktet er dedisert til T.

Visste du at noe av det beste jeg vet
er å gå ute i regnvær med ansiktet
vendt opp mot regnskuren mot himmelen,
og jeg smiler fordi jeg føler meg levende
jeg kjenner at jeg er til
og det gjør godt.

Det får meg til å glemme alt det vonde
som jeg både våger å føle på
og det jeg ikke våger å føle på
det er der på et vis, men jeg takler det
jeg klarer meg, jeg kjemper videre
jeg lever.

Jeg gjør dette så ofte jeg kan
hver eneste gang anledningen byr seg
og jeg kjenner igjen denne følelsen
når jeg er med deg, ganske enkelt
det er en helt vidunderlig følelse
fordi du er deg.

Dersom disse ordene sier deg noe om hvor glad
jeg er i deg, så har jeg et lite håp
men dersom dette er farvel for alltid
så vil jeg at du skal vite at for meg
var du en alle tiders regnskur.
Den beste.

Euphoric Breakdown

I don't feel like I'm human today
looking into the glass mirror
want the picture to past away
it all seems like it's an error.

I throw a giant rock on the glass
it all breaks into tousand pieces
destroying my sorry body mass
it's all now in the right places.

Just for one moment I was dead
felt so alive that I shaked
all the blood flowed out of my head
now finaly I can entirely break.

Lysergic acid diethylamide

En ung mann alene med seg selv
ensom, venneløs og med lite lykke
inntar han et lite grønt papir
like til han forflyttes til paradis

Til paradis med solskinn og hav
så langt man kan beskue
mennesker, venner, og et liv
å leve, og noe å holde fast ved

Holder fast ved det vakre synet
av blått hav, og legger ut på
svømmetur, mot en øy, langt
langt borte, men likevel nært

Vakkert, å kunne fly over
det blå havet, grønne palmer
suser i vinden, mens han flyr
og beskuer, og styrer ferden

Styrer ferden vél, og har
kontroll - for første gang
på veldig lang tid, følelsen
kiler i magen, og han liker det

Svært godt, men brått slutter
ferden, og ned i sin stue
kræsjlander han, og ser hva han
har, hvor han er, og hvem han er

Han husker at billetten hans
var en grønn liten papirlapp
med bilde av Donald Duck
men den er langt, langt, borte nå

Han minnes at han var et sted
langt borte, og at det var godt
han ser på sitt bord, og ser at alt
han har igjen, er en fjernkontroll.

Tilbake til innhold