Her har jeg lagt ut noen av diktene jeg har skrevet opp gjennom årene. Denne siden er fortsatt under konstruksjon (hvilke nettsider er ikke det?), mer kommer etterhvert.
Ant (part 1, 2 and 3) | Besøk fra det ytre rom | Perspektiver | Tanker om regnvær og sliktAnt (part 1, 2 and 3)
(Part 1) I'm one little ant trying to live, but I can't I work as hard as I can still, not enough if I'm able to stand The others tell me I'm always mad belive me, I'm nothing but truly sad Got to work harder, got to be be good got to be nice, always in the mood I feel I'm dying when the day is over someone, give me any reason to be sober Got all this terrible pain in my head they say it's nothing - scares me to death I'm in this bad circle of madness all day feels like I'm totaly slipping away I have to get out of this, I know the problem is; I can't figure out how I'm just one small, micro piece of this great, giant masterpiece Nothing here to do, nothing to give no reason to fight, no reason to live. (Part 2) Hello there little ant, I'm your blood, your breath your great greatest, your master and your death Why don't you fight and work, why are you so lazy? don't come to me, and tell me that you're crazy I'm going to taste you feel you eat you consume you I'm going to hurt you, make you scream make you cry, make you understand who's mean. (Part 3) He's finaly back maybe after all, the night wasn't entirely black maybe he's ready to fight.Besøk fra det ytre rom
Jeg var forleden gang, en tur innom planeten jorden, fordi jeg lurte på hvordan den var. Det første jeg så, var vann, og deretter land, fjell og rikt dyreliv. Jeg likte det jeg så. Jeg reiste videre over planeten jorden, til land og hav så langt jeg kunne, helt til et sted med mye fjell og daler. Fjorder så lange visste jeg ikke at eksiterte - utenfor mitt universt, synet var kjempeflott og jeg gledet meg stort. Jeg likte det jeg så. Jeg tok turen helt ned til jordens herskere, menneskeheten som de kaller seg selv, for å hilse på hvordan de var. Det var vanskelig å få kontakt med noen, alle som en løp så langt de kunne, straks de så meg. Jeg visste ikke hva jeg så. Jeg flyttet meg bort til et menneske, det laget et grusom lyd, uttrykket endret seg totalt. Da jeg hadde vært på planeten en stund, så jeg digre kjøretøyer som flyttet på seg, med lange utvekster. Jeg visste ikke hva jeg så. Den lange utveksten så ut som et avløp, ut av avløpet svevde kuler i høy hastighet, i min retning. Jeg ble såret svært dypt, langt inni min sjel, jeg følte meg alene på planeten. Jeg likte ikke hva jeg så. Jeg reiste hjem.Tilbake til innhold
Lysestakene på bordet (varme) med hjerter på (røde) skinner for så mangt (håp) Lysestake-stumper på bordet (kulde) med hjerter på (sorte) er utbrent for så mangt (fortapelse) Fyrstikker på bordet (mulighet) kan, med en håndbevelgese (vilje) kan tenne på så mangt (lys) Alt dette kan jeg gjøre, selv om jeg noen ganger tror at jeg mangler både fyrstikker og hender.Tilbake til innhold
Dette diktet er dedisert til T.
Visste du at noe av det beste jeg vet er å gå ute i regnvær med ansiktet vendt opp mot regnskuren mot himmelen, og jeg smiler fordi jeg føler meg levende jeg kjenner at jeg er til og det gjør godt. Det får meg til å glemme alt det vonde som jeg både våger å føle på og det jeg ikke våger å føle på det er der på et vis, men jeg takler det jeg klarer meg, jeg kjemper videre jeg lever. Jeg gjør dette så ofte jeg kan hver eneste gang anledningen byr seg og jeg kjenner igjen denne følelsen når jeg er med deg, ganske enkelt det er en helt vidunderlig følelse fordi du er deg. Dersom disse ordene sier deg noe om hvor glad jeg er i deg, så har jeg et lite håp men dersom dette er farvel for alltid så vil jeg at du skal vite at for meg var du en alle tiders regnskur. Den beste.Tilbake til innhold