Bok: Christiane F. - Wir Kinder vom Bahnhof Zoo. Torsdag 7 September 2006 Originaltittel på boken er som overnevnte tittel, men den norske oversettelsen, som jeg har lest, er foretatt av Anne-Marie Smith. Boken, på norsk - "Christiane F. Å være ung er for jævlig", er utgitt i 1980 på H. Aschehoug & Co. forlag. Boken er tilgjengelig via nettbutikken til Bokkilden (1), dessverre kun på tysk. Jeg ser at boken i engelsk oversettelse (med tittelen "Christiane F.: An Autobiography of a Child Prostitute and Heroin Addict") er tilgjengelig via Amazon. Dersom jeg finner boken på noen nettbutikk i norsk oversettelse vil jeg revidere dette dokumentet og nevne det i dette avsnittet. Boken er en dokumentar-roman, skrevet av forfatter(e), men i Chriane F.'s første person perspektiv. Såvidt jeg har skjønt var Christiane F. i stor grad innvolvert av forfatter da boken ble skrevet, og det er sågar med utklipp fra kommentarer/saksdokumenter av familie, helse - og rettsapparatet. Miljøet som blir skildret er hovedsakelig sentrert rundt Berlin i Tyskland på slutten av 1970-tallet. Temaer som blir tatt opp er i all hovedsak relatert til narkotikamisbruk og prostitusjon, men når det er sagt, er det egentlig en grov forenkling av tematikken i boken; De nærmere 250 sider skildrer nemlig noe som langt fra lar seg forklares (ihvertfall på et fullverdig vis) med et par oppsummerende setninger. For en fullverdig forklaring må man selvsagt lese boken, og det er i all hovedsak det jeg vil oppfordre folk til å gjøre. Etter hvert som jeg leste utover i boken, fikk jeg en følelse av å erverve meg nye og nyttige kunnskaper. Det blir presentert en del forskjellige syn på bruk og misbruk av alle mulige substanser (hovedsakelig alkohol, valium, hasj, LSD og heroin) og miljøer som har utsprunget som følge av det. Boken gjør et klart skille mellom mildere lovlige og/eller - mer eller mindre - sosialt aksepterte rusmiddler (alkohol, valium, nikotin, hasj/cannabis og LSD) og tyngre rusmiddler (heroin, kokain, amfetamin) som veldig fort kan gi både fysisk og psykisk avhengighet. Det viktigste boken får frem, er maktesløsheten og fortvilelsen de innvolverte føler. Christiane begynner forsiktig med mildere rusmiddler alt i 12-års alderen, og blir i løpet av få år tyngre rusmisbruker og barneprostituert. Det å måtte skaffe 40 Mark hver dag til et kvart gram heroin gir en enorm frustrasjon når det ikke oppnås. Det blir tydeliggjort at et kvart/halvt gram herion daglig blir et grunnleggende behov for sprøytenarkomane som Christiane, på linje med vanlige fysiske behov som søvn og spise. Det er også interessant å lese om hvor langt mennesker kan gå for å få disse behovene dekket. Når man skjønner at behovet for heroin ligger på linje med søvn og spise, og at mennesker kan gjøre hva som helst for å få behovet dekket, først da kan man tilnærmet forstå omfanget av dette. Det blir gjort klart at det å lyve, stjele og fortrenge både overfor venner, familie, behandlere og selv selv, blir nødvendig handlinger og mekanismer for å klare en slik tilværelse. Det at første person perspektivet i boken benytter seg av en del gatespråk/uttrykk, bilder av personene som blir omtalt innledningsvis i boken, uttalelser fra sakkyndige, og så videre, er med på å gjøre det hele troverdig. Troverdigheten må absolutt være representert når det er faktiske hendelser som blir skildret. "Heroin" blir stort sett omtalt som "H", og det å ikke få "sile" en dag blir omtalt som "turkey", altså at absistenssymptomer inntar. Det at absistenssymptomene også blir nøysommelig skildret øker troverdigheten ytterligere. Her blir man kjent med hvilke tanker og følelser som oppstår som følge av det: I påvirket tilstand kan man få mot og lyst til å prøve og slutte med rusmisbruket, mens med økning av absistenssymptomer faller dette motet mot null, noe som fører til at man begynner med utgangspunktet, atter og atter en gang. En ond sirkel, altså. Historien i boken er kanskje ikke enestående. Jeg får uansett inntrykk av at, omstendighetene tatt i betrakning, er det helt utrolig at noen ikke blir rammet av narkotikaproblematikk. Oddsene som blir skildret i boken virker ihvertfall faretruende. Boken gir kanskje ikke en fullverdig forklaring på hvorfor narkotikamisbruk oppstår, men faktorer som kjedsomhet og tilgjengelighet blir nevnt. Jeg skulle kanskje ønsket at denne forklaringen ble ytterligere utgreiet, men i og med at påvirkning fra de få miljøene som finnes blir nevnt, samt mangel på andre alternativer, er jeg villig til å godta det som det er. Som alt nevnt virker skildringene troverdige og faktiske. I tillegg blir det tatt opp de sosialpolitiske aspektene ved temaet; Hvordan hjelpeapparatet er i stand til - eller ikke i stand til - å hjelpe de innvolverte. At man må være 18 år gammel og frivillig gå inn for behandling ser ut til å utelate mange heroinmisbrukere med et enormt behov for hjelp. Dermed, som i Christiane's tilfelle, er det lite hjelp å få. Familie kan prøve å støtte der hjelpapparatet ikke strekker til, men familiens mot blir etterhvert på rusmisbrukerens nivå, altså mot null, og igjen kommer man tilbake til all frustrasjon og maktesløshet som oppstår. Boken er langt fra noen solskinnshistorie, og om hvordan det hele ender er en lykkelig slutt eller ei blir i stor grad opp til leseren å avgjøre. Jeg tror mange kan ha nytte av å lese en bok som dette, nesten uansett hvilken livssituasjon en måtte være i. Jeg ser ihvertfall for meg at boken vil være høyst aktuell for mennesker som jobber med rusmisbrukere, kjenner noen rusmisbrukere, er en rusmisbruker, eller er interessert i narkotikaproblematikk. På Wikipedia (3) er det tilgjengelig en side om Christiane, men om man ikke ønsker å ta bort spenningen i boken, kan siden på Wikipedia med fordel leses etter boken (noe undertegnede gjorde). 1) http://www.bokkilden.no/ 2) http://www.amazon.co.uk/ 3) http://en.wikipedia.org/wiki/Christiane_F. --- Copyright (C) 2006 Stian Skjæveland Bokstavelig kopiering og distribuering av dette dokumentet i dets helhet er tillatt i ethvert medium forutsatt at denne notisen er tatt med.