Spill: Clive Barker's Jericho Onsdag 2 Februar 2011 Jeg ble nylig ferdig med dette spillet etter å ha spillet periodevis over mange måneder, og her vil jeg presentere min anmeldelse av dette spillet. Først og fremst: Platform. Det var på Playstation 3 (heretter "PS3") jeg spillet dette. PS3 er et beist av en maskin, til tross for at vi har kommet like inn i 2011. Det som var mitt utgangspunkt for å kjøpe dette spillet var naturligvis at historien og monstrene i det (sistnevnte vil jeg komme tilbake til) var designet av ingen ringere enn Clive Barker. Det er selvsagt et salgstriks å få med en såpass habil mann i et spill, og jeg gikk rett på. Historien tar for seg en rekke karakterer - godt utstyrt med skytevåpen og paranormale egenskaper. Ja, du leste riktig. Man kan bytte mellom karakterer dersom et teammedlem dør, og heale vedkommende. På den måten kan man til en viss grad i kampens hete sørge for at hele teamet er tilstede og sammarbeider. Det er jakten på "The Firstborn" det hele handler om, en skapning som Gud skapte før Adam og Eva, og som hverken er ond eller snill, stygg eller vakker, men som ble forkastet av Gud. Ord som opprør, horror, First Person Shooter, strategi er bare noen av ordene som beskriver dette spillet. Dette er ikke et vanlig skytespill. Man kommer ingen veg om man bare plaffrer løs med skytevåpen. Man må tenke strategisk, og bruke riktig karakter til riktig tidspunkt. De er utstyrt med forskjellige paranormale egenskaper, samt funksjoner, i tillegg til at de bærer våpen som i enkelte tilfeller er effektive og i andre tilfeller ineffektive. Historien er god, og det er veldig interessant å følge spillets gang selv om det etterhvert blir utrolig vanskelig å komme seg videre i spillet. Monstrene er grufulle, og når de kommer helt bort til en og dekker hele skjermen skvetter jeg til og fyrer løs med alt jeg kan, gjerne mot hodet (dersom de _har_ hoder, vel og merke...). Gameplayet er meget bra, men jeg skulle ønske at spilldata ble lagret litt oftere noen ganger. Det blir litt kjedelig og repetativt til tider. På den annen side gjør jo dette at man blir bedre og bedre i spillet. Monstrene. Døde romerske legioner, flyvende demoner, monstre som kaster ut ild gjennom der hodet skulle ha vært, digre monstre som plutselig dukket opp av bakken og kaster fra seg blod/ild/hvadetmåtte være, etc. Det er ingen tvil om at Clive Barker har satt dype spor i dette spillet. Grafikk, lyd, det rent visuelle og hørbare er meget bra, spesielt tatt i betrakning at dette er et spill fra 2007. Relativt gammelt til å være PS3, så spillutviklerene var tidlig ute da PS3 ble lansert mot slutten av 2006. Undervegs skjer det en rekke ting, bl.a. blir man nødt til å bruke én karakter enkelte steder av praktiske årsaker uten å røpe for mye. Slutten var det som skuffet meg mest ved dette spillet. "Hva i alle dager"... Historien ellers er så gjennomført som den kan bli, men slutten trekker ned på helhetsinntrykket da det ellers er et svært fascinerende spill. Det er liksom slutten man sitter igjen med når spillet er over. Kanskje man kan vente en oppfølger? Min helhetsvurdering av "Clive Barker's Jericho": 8.5/10 --- Copyright (C) 2011 Stian Skjæveland Bokstavelig kopiering og redistribuering av dette dokumentet i dets helhet er tillatt i ethvert medium forutsatt at denne notisen er tatt med.