Film: Naboer (Pål Sletaune, 2005). Onsdag 13 April 2005 For noen uker tilbake var jeg og en god venn innom Sandnes kino for å se den mye omtalte filmen "Naboer". Her vil jeg presenentere mine synsinger i den anledning. "Naboer" er plassert i kategorien "psykologisk thriller", hvilket jeg synes i og for seg passer ganske godt. Dog er graden av seksuelle undertoner, eventuelt overtoner - for det er slik det blir etterhvert som filmens historie utspiller seg, så sterkt tilstede at noen kanskje synes at den like gjerne kunne havnet under "erotisk thriller". Med det prøver jeg å fortelle at filmen inneholder erotiske skildringer, og er i stor grad bassert på nettopp det. Jeg ble litt overrasket over graden av seksuelle overtoner, for den opplevde jeg som ganske sterkt tilstede. Filmen har da også blitt mye omtalt for særlig denne ene sterke scenen hvor vold og sex blandes. Det skulle ikke forundre undertegnende om regissør Pål Sletaune har tatt en titt eller to på "Ichi the Killer". Jeg lot meg ikke direkte sjokkere, men jeg ble litt overrasket over måten filmen gradvis og nærmest snikende bygget seg opp på. Hvordan det å flytte et skap, som en liten nabo-tjeneste, kan føre til forferdelse (og forførelse) av en annen verden. Det startet nemlig så uskyldig. Man kan gjerne spør seg om "Naboer" her presenterer noe nytt, med tanke på bruken av virkemidler i dens skildringer. Mitt korte svar blir nei. Mitt noe mer utfyllende svar, blir at filmen likevel skildrer situasjonene på en svært elegalant, interessant og virketlighetstro måte. Derfor synes jeg i aller høyeste grad at det er forsvarlig å bruke slike skildringer, selv om det ikke er originalt og selv om denslags ofte blir tatt for å være spekulativt. Kristoffer Joner kler for øvrig rollen sin godt. Finnes noe noe uttrykk den mannen ikke klarer å få frem foran kamera? Her synes jeg at han imponerer stort, og gjør en fremragende rolletolkning av den noe forvirrede og mer eller mindre hjelpsomme naboen. Jeg vil gå så langt som å si at jeg synes Joner her muligens gjør sin beste rolletolkning noensinne. Jeg kan godt anbefale folk å gå og se filmen. Jeg tror likevel at den gjengse kinotitter vil oppleve filmen som særs makaber og brutal. Det er nemlig ikke hver dag at norsk film serverer et så blodig og makabert måltid som dette, så om man går og ser filmen og forventer å få servert laks med rømme og poteter, kan man nok bli både skuffet og sjokkert. Min helhetsvurdering: 7/10. --- Copyright (C) 2005, 2006 Stian Skjæveland Bokstavelig kopiering og distribuering av dette dokumentet i dets helhet er tillatt i ethvert medium forutsatt at denne notisen er tatt med.