Konsert: Roger Waters Konserten fant sted Mandag 26 Juni 2006, dette er skrevet Tirsdag 27 Juni 2006. Det er om lag to måneder siden jeg og min far fikk ordnet oss billetter etter en god del styr. Vi fikk nemlig ikke tak i billetter i utgangspunktet grunnet problemer med bestilling via både internett og telefon. Dermed måtte vi møte opp i egen person på Viking stadion (1) en uke etterpå og håpe at det var nok restnoterte billetter til oss, hvilket det skulle vise seg å være. Så det var en lykkelig far m/sønn som reiste hjem den dagen for to måneder siden, vel vitende om at konserten foran oss trolig kom til å bli et minne for livet. Før jeg går videre vil jeg benytte dette avsnittet til å formidle at jeg er virkelig glad i musikken til Pink Floyd og Roger Waters. Man kan gjerne si at jeg _tilnærmet_ har et religiøst forhold til den musikken. Å komme på Viking stadion for å oppleve Roger Waters i den sammenheng er nærmest som å komme til Mekka. Jeg skjønte tidlig at Roger Waters (2) ville legge mest vekt på det tidligere Pink Floyd materiale, som, etter mine begreper, er en lang rekke udødelige klassikere som svinger som pokker i både bein og nakke. Jeg har et spesielt godt øye til "Animals" og "The Wall", men kan fint nyte samtlige av Pink Floyds album. Solomaterialet til Roger Waters var jeg derimot ikke like godt kjent med. Riktig nok hadde jeg hørt "Amused to Death" for en tid tilbake, men jeg tenkte det var på tide med et oppfriskning i forkant av konserten, så jeg gikk til anskaffelse av "Radio K.A.O.S." og "Amused to Death". Etter min mening er ikke disse albumene veldig mye dårligere enn det som ble skapt under Pink Floyd navnet. Veldig mange sterke låter, og ikke minst ligger det konstruktive og spektakulære budskapet - som Roger Waters er kjent for - fortsatt til grunn. Han har absolutt noe han ønsker å formidle, og man må gjerne filosofere litt for å få satt alle detaljene i system. Om lag 23,000 mennesker var tilstede på konserten tidligere i kveld. Roger Waters holdt det gående i nærmere 3 timer, og med tanke på hvilke låter som ble fremført synes jeg så absolutt at jeg fikk full valuta for billettprisen. Storskjerm og et enormt bra lydanlegg var på plass, slik at opplevelsen ble helt optimal med tanke på både det visuelle og det lydmessige. Jeg og min far plasserte oss så nærme scenen som mulig, og der fikk vi relativt god sikt og meget bra lyd. Storskjermen viste bilder og videoklipp relatert til musikken som ble fremført. En og annen pyroeffekt ble også brukt. Under en låt, "Perfect Sense" fra hans soloalbum, hvor det på storskjermen ble vist en ubåt som torpederte en oljeplatform, dundret det så hardt ut av høytalerene at det føltes som om vi tilstedeværende på konserten var på nevnte platform. Nesten som om hele viking stadion var i ferd med å gå under i dunder og brak av en annen verden. Det var en mildt sagt ekstrem opplevelse, og jeg tror ikke dette er noe for mennesker med dårlig hjerte, for å si det mildt. Showet ble startet med den kjempemessige førstelåten på "The Wall" (1978), for deretter å gå over til den nærmest balladeaktige "Mother", også fra "The Wall". Deretter ble det spillet et par låter fra "Wish You Were Here" albumet; "Shine on You Crazy Diamond", "Have a Cigar" og "Wish You Were Here". Dernest fikk vi et lite møte med Pink Floyds tidligere materiale, nemlig "Set the Controls for the Heart of the Sun" fra "A Saucerful of Secrets" (1968). Den låten fungerte virkelig godt live, og skillet seg litt ut fra resten av setlisten. Det er ikke til å gjemme bort at Pink Floyd i begynnelsen var noe mer preget av psychedelisk space-rock, mens det senere gikk over til mer klassisk, og noe mer lyttevennlig, progressiv rock. Låtene som følgte inkluderte litt forskjellig, men et par låter fra Roger Waters' soloprosjekt ble inkludert, før den kjempemessige "Sheep" fra "Animals" (1977) albumet avsluttet set 1. Set 2, bestående av "The Dark Side of the Moon" (1973) i sin helhet, var meget fornøyelig. "Time", "Money" og "Us and Them" er mine favoritter, men ærlig talt svinger det godt av det meste her. Det sies at hver fjerde husstand i England har dette albumet i hus, og vel, med tanke på hvor solid musikk dette er, skulle det ikke forundre undertegnede om det er noe sannhet i nettopp det. Ekstranummer hører selvsagt med, og jeg var klar over at de hadde spart en del godlåter til slutt, som seg hør og bør. Dette inkluderte "The Happiest Days of Our Lives", som er en introduksjon til klassikeren "Another Brick in the Wall, Part 2". Det var en helt spesiell opplevelse å høre et par titallstusen kore med til "Another Brick in the Wall, Part 2", nettopp på grunn av at låten originalt inneholder koring. Dette ble som nevnt en veldig spesiell opplevelse, og det så ut som at Roger Waters synstes dette var midt i blinken. Dernest fulgte av "Vera" og "Bring the Boys Back Home", før nok en klassiker - "Comfortably Numb" - avslutter det hele etter sitt lange og fabelaktige sologitarspill. Låten "Amused to Death", som etter min mening er det beste av Roger Waters' solomateriale ble ikke spillet, noe jeg var forberedt på, ettersom jeg var kjent med setlisten på forhånd. Jeg skulle likevel ønsket at den også ble spillet. Selvsagt er dette bare en liten detalj i den store sammenhengen, med tanke på hvor mange fremragende klassikkere som ble spillet. Etter alt dette kan jeg konkludere med at dette er en av mine aller beste konsertopplevelser noensinne, og dette er et utrolig godt minne jeg kommer til å ha for resten av mine levedager. 1) http://www.viking-fk.no/ 2) http://www.roger-waters.net/ --- Copyright (C) 2006 Stian Skjæveland Bokstavelig kopiering og distribuering av dette dokumentet i dets helhet er tillatt i ethvert medium forutsatt at denne notisen er tatt med.